BewiSynbra på Frøya er en av verdens største fabrikker for produksjon av fiskekasser. Innkjøper Tor Ole Abelsen viser rundt i produksjonen. Kravene til hygiene er høye siden kassene brukes til eksport av matvarer. 98 prosent luft, forklarer daglig leder Rune Kvilvang i BEWiSynbra Norge, og løfter av en stabel med kasser laget av det som på folkemunne kalles isopor, men på fagspråket heter EPS eller ekspandert polystyren.

De to prosentene som ikke er luft i kassene, er «isopor» som holder luften på plass. Av ekstrudert polystyren kan en lage kasser, bygningselementer eller alt annet som må være lett, motstandsdyktig mot støt og holde på varme eller kulde, etter behov. Derfor er kasser av EPS svært godt egnet for eksport av fersk laks. Den eneste ulempen er at kassene tar stor plass, og derfor er kassefabrikkene lokalisert nær slakteriene.

Frøya ligger midt i selve kongeriket for fiskeoppdrett i Norge. Her har SalMar-konsernet både oppdrettsanlegg og slakteri, og på naboøya Hitra finner vi Mowi, tidligere Marine Harvest, og Lerøy sine slakterianlegg. Disse tre selskapene står alene for 20 prosent av oppdrettskapasiteten i Norge. Derfor er det også et enormt behov for kasser til eksport av fisken.

I den lange produksjonshallen hos BEWiSynbra på Frøya står støpemaskinene på rekke og rad. Hver av maskinene produserer tre kasser i minuttet, over to arbeidsskift. I enden av hallen lastes det opp en hel trailer om gangen. Hvert år produseres det flere millioner kasser. Alt leveres i en omkrets på noen få mil.

– Trolig er vi en av de største fabrikkene for produksjon av fiskekasser i EPS i verden, sier Rune Kvilvang.

Så behov

BEWiSynbra ble startet av brødrene Svenn og Geir Bekken og Gustav Witzøe så tidlig som i 1980. Oppdrettseventyret hadde så vidt startet, og de så behovet for å ha noe å frakte fisken i. Gustav Witzøe hoppet av kasseeventyret og startet SalMar, mens Svenn Bekken utviklet selskapet videre. For selskapet har ikke bare holdt seg på Frøya, men har hatt en kraftig internasjonal ekspansjon de siste årene. Nå teller konsernet hele 27 produksjonsanlegg i Nord-Europa, etter oppkjøp av virksomheter i Sverige, Finland, Danmark, Nederland og Portugal. I Norge har BEWiSynbra også anlegg i Hammerfest, Alta og Nordkjosbotn. Konsernet har også hatt en såkalt vertikal ekspansjon av verdikjeden, ved at det nå også produserer råstoffet til fiskekasseproduksjonen.

Mye varme

Polystyren ble oppfunnet allerede tidlig på 50-tallet og er ett av produktene fra den petrokjemiske industrien. Råstoffet som kommer til BEWiSynbra i Norge fra fabrikken i Finland, ligner mest på sukkerstrø, og tar svært liten plass. I produksjonen ekspanderer «strøet» til større kuler som smeltes sammen til sluttproduktet en skal ha. Til ekspansjonsprosessen og sammensmeltingen kreves det mye varme.

Fram til 2008 fyrte BEWiSynbra med olje, men da LNG-fabrikken ble etablert på Tjeldbergodden gikk EPS-produsenten over til å fyre med flytende naturgass (LNG). Det har gitt reduserte utslipp, bedre arbeidsmiljø og lavere kostnader, men da myndighetene i 2018 innførte CO2-avgift på bruk av naturgass i industrien, fikk selskapet plutselig en betydelig ekstrakostnad. Totalt betaler BEWI nå millionbeløp i avgifter fra fabrikkene i Norge som alle fyrer med naturgass.

– Vi er opptatt av forutsigbare rammebetingelser, både for egen del og for kundene våre. CO2-avgiften oppleves urimelig fordi den påfører oss en betydelig ekstrakostnad. Vi er opptatt av at vår produksjon skal være så miljøvennlig som mulig, noe som var en av grunnene til at vi begynte å fyre med LNG, forklarer Rune Kvilvang i BEWiSynbra.

BEWiSynbra er med sine nærmere 70 ansatte, en av hjørnesteinsbedriftene på Frøya. Øykommunen har litt over 5000 innbyggere, men et ekspansivt næringsliv gir stadig behov for ny arbeidskraft. Øya er kjent for høy arbeidsinnvandring og blant de ansatte hos BEWiSynbra tales det mange morsmål.
At bedriftene også lykkes, gjenspeiles i mange anlegg for kultur og idrett. Siste anlegg ut er en egen, innendørs fotballhall.

Har en egen «drive»

– Fotballen går det ikke så bra med, men at det bygges en så stor hall i en liten kommune, viser den sterke lokale tilknytningen næringslivet har. På Frøya har vi en egen «drive» som kommer av at vi er et fisker-folkeslag, og den mentaliteten vil vi ha med oss videre, sier Rune Kvilvang, som selv er fra Frøya.

Det samme er Tor Ole Abelsen som er innkjøper til anlegget, og som viser rundt på fabrikken som er blitt utvidet i flere omganger. Anlegget for mottak av den flytende gassen står like utenfor lageret for råvarer som igjen ligger vegg i vegg i med fyrrommet. Fra fyrrommet bærer det til maskinhallen og ferdiglageret der en også finner bygningselementer som er ett av de andre produktene fra BEWiSynbra.

– Da jeg skulle bygge meg nytt hus, vurderte jeg flere mulige løsninger, men det ble til slutt våre egne bygningselementer. Noe annet var egentlig ikke et alternativ, smiler innkjøperen før vi takker for oss.