Hvis forslaget til stabudsjett for 2021 blir vedtatt, vil de små bedriftene måtte betale mer enn dobbelt så mye for sine utslipp av CO2, som de store bedriftene. Energigass Norge vil også ha en tilpasning til europisk avgiftsnivå for skip, og en omlegging av avgiftssystemet slik at det blir enklere å fase inn biogass for bruk innen landtransport, skip og industri.

Stort behov for endringer i CO2-avgiften

Energigass Norge har levert inn sine høringsinnspill til forslaget til statsbudsjett for 2021, til Finanskomiteen og Energi- og miljøkomiteen på Stortinget. Vi har også tatt opp saken i møter med flere av partiene. Våre hovedforslag er:

• Regjeringens forslag til CO2-avgift betyr at mindre industribedrifter neste år kan måtte betale mer enn dobbelt så mye for sine utslipp av klimagasser som de kvotepliktige bedriftene. Energigass Norge foreslår derfor at CO2-avgiften i neste års statsbudsjett halveres for  industribedrifter i ikke-kvotepliktig sektor som bruker gass, og at avgiften dermed kommer på nivå med forventet kvotepris.
• EU-parlamentet har vedtatt at skipsfarten skal innlemmes i kvoteordningen for utslipp av CO2. Ener- gigass Norge foreslår derfor at CO2-avgiften for  skip med gass som drivstoff, tilpasses regimet og  nivået for prising av CO2 i Europa.
• Avgiftssystemet må også endres slik at det er enklere å innfase biogass til bruk innen transport, skipsfart og industri.

INDUSTRI
Kvotepliktige virksomheter betaler for sine utslipp av klimagasser gjennom kjøp av kvoter fra den europeiske utslippsordningen EU ETS (EmissionTrading System). Kvoteprisen fastsettes av markedet etter tilgangen på kvoter.

Ikke-kvotepliktige virksomheter betaler for sine utslipp gjennom CO2-avgiften som vedtas årlig av Stortinget etter forslag fra regjeringen.

For 2021 foreslår regjeringen en CO2-avgift basert på en pris på 590 kroner per tonn CO2. Kvoteprisen har i 2020 vært rekordhøy med en gjennomsnittlig pris på 245 kroner fra januar til oktober, og forventes å ligge på det samme nivået i 2021.

Selv om kvoteprisen øker ytterligere i 2021, betyr forslaget til statsbudsjett at de små bedriftene fortsatt betaler dobbelt så mye for sine CO2-utslipp som de store bedriftene gjør.

Energigass Norge foreslår:

• CO2-avgiften settes lik kvotepris for
• industribedrifter i ikke-kvotepliktig sektor som bruker gass i produksjonen slik at kostnaden for utslipp av CO2 blir lik for store og små bedrifter.
• Stortinget ber regjeringen utrede konsekvensene av den høye CO2-avgiften for industribedriftene i ikke-kvotepliktig sektor, herunder konkurransevridningen dette medfører.

Det er 10 000 aktive industribedrifter i ikke-kvotep- liktig sektor. Siden 1990 har disse bedriftene redusert sine utslipp av CO2 fra 2,5 millioner tonn til 1 million tonn, som er en reduksjon på 60 prosent. I samme tidsrom har mange bedrifter gått over fra å bruke olje til å bruke gass. Av de aktive bedriftene innen ikke-kvotepliktig sektor regner en med at 4 000 bedrifter bruker gass som energikilde, enten alene eller i kombinasjon med elektrisitet.

Det har gjort at bedriftene har:

• fjernet utslippene av partikler og svovel
• redusert utslippene av NOx
• redusert utslippene av klimagasser
• blitt mer energieffektive
• fått et bedre arbeidsmiljø
• fått sikker tilgang på nok effekt til
• energikrevende  prosesser
• fått  lavere driftskostnader

I dag er omtrent all oljebruk konvertert til gass eller elektrisitet. I mange sektorer har også de bedriftene som kan gå over til elektrisitet, gjort det. På den måten har bedrifter utenfor kvoteplikten allerede gjort svært myefor å redusere utslippene.

En ytterligere omlegging til elektrisitet krever høye investeringer i både nytt utstyr internt i bedriften, utbygging av nettet som er svært kostbart og omlegging av produksjonen som i mange tilfeller vurderes som umulig.

Mange bedrifter har også produksjonsprosesser som krever så høy effekt at det ikke er tilgang på nok elektrisitet i nettet.

Selv om mange av industribedriftene i ikke-kvotep- liktig sektor er små, konkurrerer de internasjonalt enten i direkte konkurranse på eksportmarkedet eller med importerte varer på det norske hjemmemarkedet. Marginene er ofte også svært lave, og mange bedrifter er svært følsomme for høye avgifter.

SKIPSFART
EU-parlamentet har vedtatt at skip over 5.000 bruttotonn skal innlemmes i EUs kvoteordning for utslipp av CO2, noe som kan gi store endringer for norsk skipsfart. Norske skip betaler i dag CO2-avgiftfor bruk av både olje og gass som drivstoff. I noen få land i Europa betaler skipsfarten CO2-avgift for bruk av olje som drivstoff, ingen gjør det for bruk av gass. Det har gjort at alle skip som har muligheter for å bunkre drivstoff utenfor Norge gjør det. Salget av drivstoff til skip i Norge har derfor gått betydelig ned selv om sjøtransporten langs norskekysten har økt.

Den norske nærskipsflåten består med få unntak av skip som er mindre enn 5000 bruttotonn. Hvis dagens CO2-avgift blir stående, vil den norske kystflåten fortsatt ha CO2-avgift i motsetning til sine europeiske konkurrenter som er fritatt fra avgiften.

Energigass Norge foreslår:

• CO2-avgiften for skip med gass som drivstoff,
• tilpasses nivået for prising av CO2 i Europa.
• Stortinget ber regjeringen utrede konsekvensene av at skipsfarten innlemmes i EUs kvoteordning.

BIOGASS
Det er behov for å endre systemet for særavgifter slik at det blir enklere å ta i bruk biogass innen transport, skipsfart og industri. Dette gjelder bruk av ordninger som massebalanse og sertifikater.

Energigass Norge foreslår:

• Stortinget ber regjeringen i samråd med bransjen innføre endringer i systemet for særavgifter som gjør det enklere å fase inn bruk av biogass i transport, skipsfart og industri.