Takk for maten, jeg kjører på biogass

_dsc0355

UTVIDELSE: Ivar Koppang Sørby er assisterende daglig leder i Grenland Vestfold Biogass AS eller Greve Biogass, som er bestillerselskap for «Den magiske fabrikken» som produserer biogass og biogjødsel i Tønsberg. Anlegget som ble offisielt åpnet 13. oktober av statsminister Erna Solberg, planlegger allerede å utvide produksjonen.

Lastebil etter lastebil leverer matavfall, dyremøkk og andre godsaker. Ut strømmer det drivstoff, gjødsel og snart egne grønnsaker.

Tekst: Tore Woll               Foto: Tom Lund

I et hjørne på det store kontrollrommet styrer prosessoperatørene Vegard Knutsen og Simon Obaro produksjonen ved Den magiske fabrikken i Tønsberg. Bak de store glassrutene i lagerrommet for matavfall ved siden av, henter den automatiske grabben munnfull etter munnfull av råstoff til gassproduksjonen. Fabrikken tar imot matavfallet fra hele Vestfold, Grenland, Larvik, Drammen, Asker og Bærum. Avfallet sluses inn sammen med gjødsel fra 45 gårder i området. Ut kommer det fullverdig drivstoff til 75 busser og vel 40 renovasjonsbiler og biogjødsel til bøndene. Derfor heter fabrikken «Den magiske fabrikken».

_dsc0252

NY JOBB: Prosessoperatørene Simon Obaro (t.v) og Vegard Knutsen har begge fått ny jobb i Lindum AS som har driftsansvaret for Den magiske fabrikken, etter å ha mistet jobben i «oljå» og på Norske Skogs fabrikk på Follum som ble nedlagt.

– Det er ganske inspirerende å tenke på at vi lager gull av det som ingen vil ta i, sier Vegard Knutsen, som begynte å jobbe med biogass for rundt ett år siden etter å ha mistet jobben da Norske Skog la ned fabrikken på Follum. Kollega Simon Obaro er fra Stavanger og utdannet automatiker. Han fikk ny jobb i Tønsberg for et halvt år siden etter å ha mistet jobben i oljeindustrien i hjembyen.

God start

_dsc0203

MATAVFALL: Den magiske fabrikken produserer biogass av 50.000 tonn matavfall fra hele Vestfold, Grenland, Larvik, Drammen, Asker og Bærum.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

– La oss starte med fotosyntesen! Ivar Koppang Sørby, assisterende daglig leder i Greve Biogass, har svaret klart når han blir spurt om når biogassprosessen starter.

– Vi gjenvinner solenergien som er lagret i plantene i veksten, og utnytter den til ny gjødsel og drivstoff.

Sørby er selv bonde, og drev i mange år med svineoppdrett. Nå er gården bortleid, og jobben er biogass. Interessen for biogass ble vekket da han begynte å fundere på hvordan han kunne utnytte gjødsla fra grisene han drev med til oppvarming i et nytt boligfelt i nabolaget. Det prosjektet ble det aldri noe av, men kunnskapen han fikk gav støtet til arbeidet med «Den magiske fabrikken».

– Det har egentlig gått utrolig bra, og mye bedre enn vi håpet. Ved topp produksjon produserer vi nå for mye gass i forhold til dagens anlegg. Så nå planlegger vi utvidelse, forklarer den sindige vestfoldingen som ikke kan unngå å bli entusiastisk når han snakker om «fabrikken».

– Samarbeidet med de lokale bøndene er en viktig grunn for at vi har lykkes. Og nå står de i kø for å være med!

Riktig blanding

På kontrollrommet har Simon og Vegard full oversikt over produksjonen. Det gjelder om å få den riktige miksen av matavfall og husdyrgjødsel inn på råtnetankene der gassen produseres.

  Matavfallet har et høyt innhold av tørrstoff mens husdyrgjødsla har et lavt, men mange aktive mikroorganismer. Til sammen blir det en god blanding som utvikler mye gass, forklarer operatørene, og viser rundt i hygeniseringsrommet der råstoffet blir varmet opp til 72 grader i en time slik at alle uønskede bakterier dør, før «suppa» blir kjølt ned igjen til arbeidstemperaturen på 37 grader og overføring til råtnetankene. Varmen fra hygeniseringen blir tatt vare på og utnyttet i produksjonen av to store varmepumper.

_dsc0342

TANKER: Biogassen blir produsert i toppen av de to råtnetankene på til sammen 12 000 kubikkmeter.  

De to råtnetankene rommer 6 000 kubikkmeter væske hver. Gassproduksjonen skjer på toppen. Fra produksjonstankene sendes gassen over til oppgraderingsanlegget der vann og CO2 fjernes før gassen mates inn på nettet til Skagerak Naturgass med et trykk på vel 4 bar. Anlegget har også en kompressorstasjon for fylling av biogass på flasker, såkalte «flak», som en bruker til transport av trykksatt biogass som lagres med 250 bar.

– Gassproduksjonen ligger på cirka 900-1000 normalkubikkmeter (Nm3) rågass med cirka 63 prosent metan i timen, noe som gir cirka 550 – 630 Nm3 oppgradert biogass med 98 prosent metan ut på nettet. I helgene når de store forbrukerne har lavere aktivitet, får vi overskudd av gass. Vi vil derfor ta i bruk flak for lagring av trykksatt gass før den føres inn på nettet når aktiviteten tar seg opp, sier Ivar Koppang Sørby.

På Greve Biogassfabrikk blandes husdyrgjødsel og matavfall før blandingen sendes inn på råtnetankene. Ellers må en spe ut matavfallet med vann for å få det flytende. Ideen om samråtning har de hentet ved Tekniska Verken i Linkøping som er Sveriges største biogassfabrikk, og som Greve samarbeider med.

– Vi budsjetterte med fem prosent økt produksjon som en følge av samråtningseffekten, men ligger nå langt over det, sier Ivar Koppang Sørby som også er opptatt med et leverandørmøte denne dagen. Som en av bare to ansatte i selskapet er han involvert i det meste av det som skjer. En tredje ansatt er på vei inn.

Samarbeid

Grenland og Vestfold Biogass AS (Greve Biogass) er et kommunalt eid selskap med renovasjonsselskapet Vesar AS, Vestfoldkommunene Horten, Holmestrand, Hof, Andebu, Tønsberg renseanlegg IKS og Grenlandskommunene Porsgrunn, Skien, Kragerø, Siljan og Bamble som eiere. Greve Biogass er et bestillerselskap som blant annet skal sikre lokal gjenvinning av matavfallet og slammet til eierkommunene. Andreas Gillund er daglig leder.

_dsc0241

STREET ART: En stor ku pryder frontveggen av Greve biogassfabrikk etter at street art-artister har fått utfolde seg.

Fabrikken er etablert ved at Tønsberg kommune har finansiert og eier anlegget. Greve Biogass leier så anlegget tilbake på langtidskontrakt fra Tønsberg kommune.  Greve Biogass er også ansvarlig for å prosjektere og bygge anlegget på vegne av eierne. Selve driften er konkurranseutsatt, og det er Lindum AS i Drammen som nå er drifter etter å ha vunnet det utlyste anbudet.

God butikk

Hans Harald Kirkevold dyrker korn, gressfrø og oljevekster, og avler opp griser til kjøttproduksjon. Han var ikke i tvil da spørsmålet om å være med i biogassproduksjonen kom.

– Jeg ble med for «pengane», og at det er et fornuftig tiltak. Ved å levere gjødslet fra grisene til biogassfabrikken får jeg finansiert tiltak på gården og gjødsel av bedre kvalitet tilbake, sier Kirkevold og viser rundt på den 400 mål store gården i Re kommune.

_dsc1350

FORNØYD: – Jeg er veldig fornøyd med ordningen, og har ikke angret et øyeblikk på at jeg ble med, sier bonde Hans Harald Kirkevold i Re. Han leverer grisemøkk til Den magiske fabrikken og får biogjødsel tilbake.

Møkka fra grisene går ned i møkkakjelleren under grisehuset. Den tilkjørte gjødsla fra biogassfabrikken lagres i den store møkkakummen. Hver åttende uke hentes og leveres det gjødsel hos Kirkevold, til sammen 1400 kubikkmeter per år. Bonden får ikke betalt for hvor mye møkk han leverer, men hva han tar i retur. Betalingen kommer fra tilskuddsordningen for husdyrgjødsel som benyttes til biogassproduksjon i jordbruksavtalen. Tilskuddet er på 60 kroner per kubikkmeter. Av dette betaler bonden 30 kroner til Greve. Om tilskuddet overstiger 30 kroner, deler Greve og bonden det overskytende.  

Kirkevold har investert 250.000 kroner i overdekning av gjødselkummen, rør, snuplass og nye veier. Overdekning er et krav fra Greve, men den årlige inntekten og besparelser på reduserte innkjøp av annen gjødsel gir en fornuftig nedbetalingstid.   

– Jeg er veldig fornøyd med ordningen, og har ikke angret et øyeblikk på at jeg ble med, sier bonde Hans Harald Kirkevold i Re.

Store rør

_dsc0479

LOSSING: Lastebilsjåfør Trond Hansen henter gjødsel og leverer biogjødsel tilbake til bøndene i området. Lossing og lasting tar noen få minutter.

Lastebilsjåfør Trond Hansen kobler den ti tommer store slangen til lagringstanken for gjødsel på Greve Biogassfabrikk, for lossing av et nytt lass med husdyrgjødsel. Bilen rister lett av den kraftige væskestrømmen og lossingen er over på noen få minutter. Så kobler han seg til tanken for biogjødsel som har samme rørdimensjon. Etter noen få minutters påfylling er han klar for å kjøre et nytt lass tilbake til bonden der han hentet den ubehandlede gjødsla tidligere på dagen.

– Vi har faste kjøreruter der vi både henter og leverer på den samme gården den samme dagen, siden vi må desinfisere tankbilen før vi kan begynne leveransene fra en ny gård. Dette gjør vi for å hindre spredning av eventuelle sykdommer, forklarer Ivar Koppang Sørby.

Ønsker marked

_dsc0620

GASSNETT: – Dette er en viktig satsing for oss, og nå får vi jo mer gass å selge, så jeg har egentlig ikke tid til å stå her, smiler markedssjef Jan Åge Kverndalen i Skagerak Energi som står ved røret som markerer grensesnittet mellom fabrikken og rørnettet.

– Her er grensesnittet mellom oss og gassfabrikken, viser markedssjef Jan Åge Kverndalen i Skagerak Energi, og drar frem nøkkelen til skapet som skjuler røret fra produksjonen av biogassen og koblingen til distribusjonsnettet som gasselskapet har i Tønsberg. Selskapet som startet som Naturgass Grenland før det ble overtatt av Skagerak Energi, har siden 2002 i hovedsak levert naturgass i Tønsberg og Grenland, men også med leveranser fra Agder til Østfold. Nå er de også blitt distributør av biogass.

– Leveransene av biogass utgjør nå rundt 30 prosent av våre totale gassleveranser. Vi leverer direkte til busser og renovasjonsbiler i Tønsberg gjennom rørnettet, og trykksatt gass med lastebil til bussene i Grenland. Da har vi bare noen dråper igjen, men nå skal det jo komme mere biogassgass, og jeg har egentlig ikke tid til å stå her, smiler markedssjefen som fryder seg over den store interessen for biogass.

– Dette er en viktig satsing for oss som selskap, selv om det har vært en lang prosess å få det til. Da planene først kom opp, var vi midt inne i en periode med stor interesse for bruk av naturgass. Vi valgte likevel å gå inn i prosjektet og ser nå at det var en riktig beslutning.

– Tjener dere penger på salg av biogass?

Ja, det gjør vi. Som selskap kan vi ikke drive med almisser og er avhengig av å få igjen for de investeringene vi har gjort, svarer markedssjef Jan Åge Kverndalen, som likevel innrømmer at det er noen utfordringer.

– I dag er vi helt avhengig av offentlige beslutninger for å få solgt gassen. Jeg skulle ønske at biogass var et tydeligere marked og en bransje som tenkte mer industrielt.

Travelt

I de smale gangene i lokalene til Unibuss i sentrum av Tønsberg, strømmer sjåfører til og fra kjøreoppdrag. På sjåførrommet går praten engasjert. Utenfor er det oppstillingsplass for de nye bussene selskapet har satt i trafikk i Vestfold etter oppstarten av det nye anbudet 1. juli. Totalt er det kjøpt inn 91 nye busser, og 50 av disse kjører på biogass. På oppstillingsplassen skjer også påfyllingen av biogass. Gassen lagres under trykk i tankene på taket, noe som gir den karakteristiske «bulben».

– For oss har overgangen til biogass vært veldig positiv. Som selskap har vi erfaring med dette drivstoffet fra kjøring i Oslo, men vi har ikke brukt det før her i Tønsberg. Sjåførene merker at det er mindre støy i de biogassdrevne bussene og det setter de stor pris på, sier plassansvarlig Bjørnar Kiil hos Unibuss i Tønsberg.

_dsc0964

BUSSER: Av 91 nyinnkjøpte busser i Tønsberg kjører 50 på biogass.

Nytt byggetrinn

Videre utbygging krever nye leveranser, og på «Den magiske fabrikken» er dagens forhandlingsmøte over.

– Dette skal vi få til, smiler Ivar Koppang Sørby, mens de aktuelle leverandørene takker for møtet på vei inn i bilene.

– Vi er nå klare til å sette i gang trinn to av fabrikken som vi håper å ha realisert i løpet av 2018. Planen er ta imot 30.000 tonn avløpsslam fra Tønsberg renseanlegg. For denne biogassproduksjonen skal vi bygge en ny tank på 9000 kubikkmeter med tilhørende oppgraderingsutstyr. Den nye produksjonslinja skal være helt adskilt fra dagens produksjon. Nå har vi en teoretisk produksjon på 68 GWh i året, med utvidelsen kan vi komme opp i 100 – 120 GWh.  Men da må også bruken av biogass økes.

– Vi satser også på informasjon og opplæring. Du la kanskje merke til det store kontrollrommet? Der skal det også bli utstilling og et visningsrom for besøkende. Vi skal også bygge et drivhus for dyrking av våre egne grønnsaker, gjødslet med CO2 fra produksjonen. Da er ringen sluttet, forklarer Sørby.

_dsc0580

RENOVASJON: Biogassen brukes som drivstoff på 40 renovasjonsbiler i Vestfold.

Bowling

I lagerrommet for matavfall jobber grabben ufortrødent videre.

– Folk kaster de utroligste ting i matavfallet, forteller driftsoperatørene Simon Obaro og Vegard Knudsen.

– Vi har funnet joggesko, støtdempere til biler og bowlingkuler. Å plukke ut slike ting er en viktig del av forbehandlingen av råstoffet, sier de to.

For selv ikke på Den magiske fabrikken klarer de å lage biogass av bowlingkuler!

 

FAKTA BIOGASS OG BIOGJØDSEL

Biogass består i hovedsak av metan som dannes ved nedbryting (råtning) av organisk materiale med liten eller ingen tilgang på oksygen. Biogass kan lages av alle typer organiske materialer som matavfall, avløpsslam, husdyrgjødsel, rester fra industri, fiskeslam mv. Rågass fra biogassproduksjonen består av 60 – 65 % metan, resten vann, CO2 og sporstoffer. For at bniogassen skal kunne brukes som drivstoff oppgraderes gassen til 95 – 98 % metan ved at vann og CO2 fjernes.

Biogjødsel er reststoffet fra biogassproduksjonen, og er en fellesbetegnelse på biomasse som er stabilisert og hygienisert i en biogassreaktor eller i et eget stabiliseringstrinn. Biogjødsel er et fullverdig gjødsel som kan erstatte kunstgjødsel.

FAKTA DEN MAGISKE FABRIKKEN

Den magiske fabrikken ligger like utenfor Tønsberg i Vestfold.

Grenland og Vestfold Biogass AS (Greve Biogass) er et bestillerselskap som blant annet skal sikre lokal gjenvinning av matavfallet og slammet til eierkommunene, er et kommunalt eid selskap med renovasjonsselskapet Vesar AS, Vestfoldkommunene Horten, Holmestrand, Hof, Andebu, Tønsberg renseanlegg IKS og Grenlandskommunene Porsgrunn, Skien, Kragerø, Siljan og Bamble som eiere.

Den magiske fabrikken er etablert ved at Tønsberg kommune har finansiert og eier anlegget. Greve Biogass leier så anlegget tilbake på langtidskontrakt fra Tønsberg kommune.  Greve Biogass er også ansvarlig for å prosjektere og bygge anlegget på vegne av eierne. Selve driften er konkurranseutsatt, og det er Lindum AS i Drammen som nå er drifter etter å ha vunnet det utlyste anbudet.

Den magiske fabrikken produserer biogass og biogjødsel av 50.000 tonn matavfall og husdyrgjødsel fra 45 gårder i området. Det planlegges et trinn to med adskilt produksjon av biogass og biogjødsel fra 30.000 tonn avløpsslam.